Bokmålsordboka
amenoré, amenore
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en amenore | amenoreen | amenoreer | amenoreene |
| en amenoré | |||
| amenoréen | amenoréer | amenoréene | |
Uttale
amenoreˊOpphav
av gresk a-, men ‘måned’ og rhein ‘flyte’Betydning og bruk
uteblitt menstruasjon;
jamfør dysmenore